Sykkeletappen i Busselton: 90 flate km der vinden avgjør alt

Nitti kilometer uten en eneste ordentlig bakke

Sykkeletappen på 70.3 Busselton er én runde på 90 km med 103 høydemeter totalt. Maks stigning målt fra GPX er 3,3 %: det finnes ingen ordentlig bakke, aldri. Asfalten beskrives som god i race reports, og arrangøren presenterer løypa som en av verdens raskeste. Tallene gir dem rett. Men pass på: rask betyr ikke lett. Flere rapporter, også fra fulldistansen som bruker samme veinett, forteller om dager der «flatt» betydde timevis med kontinuerlig arbeid uten en meter hvile. En utøver som kjørte 2025-utgaven av 70.3 oppsummerer det godt i tittelen på videoen sin: han fikk ikke tiden han ville ha, nettopp på «the fastest course in Australia».

Den virkelige motstanderen: vinden

På flate kystveier er vinden variabelen som avgjør løpet. Det kritiske punktet er «finger»-partiene (blindveier) i tuart-skogen: du går inn i en arm med medvind, snur i enden og får den rett imot, og inne i vegetasjonen kan vindkastene skifte retning helt uforutsigbart. Det finnes ingen dokumenterte vinddata spesifikt for 70.3-løpet, men rapporter fra fulldistansen i samme område melder om svært ulike forhold fra år til år: rolige utgaver og utgaver med sterk vind. Du må trene på å holde jevn watt i motvind, alene, uten visuelle referanser: ingen gruppe, ingen bakke som forteller deg hvor hardt du skal tråkke.

Aeroposisjon: treningen nesten alle mangler

Uten utforkjøringer til å hente deg inn eller bakker som varierer muskelbruken, kommer du til å ligge på tribars praktisk talt hele tiden: fra 2 t 15 til over 3 t 15 avhengig av nivå. Nakke, trapezius og korsrygg gir etter før wattene hvis du ikke har forberedt dem. Konkret test: i de siste 8 ukene gjennomfører du minst to langturer der du blir liggende i aeroposisjon i blokker på 40-50 minutter uten å reise deg. Holder ikke posisjonen på trening, holder den ikke på racet. Det finnes en virtuell simulator av løypa, og den er en god måte å forstå hvor monoton bevegelsen er.

Pacing: regningen kommer etterpå

På en PB-løype er fristelsen å gi gass med én gang. Stå imot. Hold planlagte watt gjennom hele første halvdel. Med medvind går du fort nesten gratis: ikke legg på watt for å «utnytte det». I motvind ser du på wattene, ikke farten: lav km/t i motvind er normalt, ekstrawattene for å kompensere er feilen du betaler for på halvmaratonen. Veiledende referanser, våre egne estimater og ikke offisielle data: 3:15 for en avslappet finisher, 2:50 som middels mål, 2:30 for deg som sikter på et raskt løp, 2:15 for topp age-group.

Utveksling og utstyr

Med maks stigning på 3,3 % er kassetten ikke et tema: det er aerodynamikken som teller. Høyprofilhjul lønner seg her, men er du lett eller lite vant med sidevind, bør du vurdere medium profil foran: i skogsfingrene kan vindkastene overraske. Fra rapportene kommer et praktisk tips: myke flasker som fylles på langestasjonene, så mister du verken tid eller utstyr.

Hva du gjør nå

Tre konkrete tiltak. Én: planlegg to lange simuleringer i aero med blokker på jevne watt, helst på vindfulle dager. To: bestem watt-tallet for den første timen nå og skriv det et sted du ser det. Tre: øv på å ta flasker i fart på trening. Cut-off for sykkelen er 5 t 30 fra din start: for de aller fleste er det ikke et problem. Det virkelige problemet er å komme til T2 med bein til å løpe 21 flate km.