Sykkeletappen i Western Sydney: 90 flate kilometer som straffer dem som tar i for mye

Løypa kort oppsummert

90 km over to runder, med start og mål ved Sydney International Regatta Centre i Penrith. Offisiell stigning er 199 m: praktisk talt flatt etter 70.3-standard. Maks stigning er rundt 6,8 % på et kort parti. Traseen går ut fra Regatta Centre mot Castlereagh Rd, deretter innom Wilshire Rd, Jockbett Rd og The Driftway: god asfalt og lite trafikkerte veier, med Blue Mountains som bakteppe. Det er ikke en teknisk løype i klassisk forstand, men den har to konkrete feller: U-svingene og wattstyringen.

Den virkelige risikoen: å pushe for hardt

På en løype med 199 høydemeter er det ingen bakker som bremser deg og ingen utforkjøringer som gir deg hvile. Oversatt: du tråkker hele tiden, og hver ekstra watt betaler du for på løpingen. Fristelsen, spesielt hvis du jakter PB, er å gå ut over terskel, gira opp etter en skjermet svøm og rask asfalt. Stå imot. Rent flatt terreng belønner den som holder jevne watt i 90 km, ikke den som kjører første runde som en helt.

Konkret: bestem deg før løpet for et wattmål (eller opplevd anstrengelse hvis du ikke har wattmåler) og et tak du ikke skal over, selv ikke i akselerasjonene. Test det på trening med 2t30 sammenhengende i aeroposisjon. Klarer du ikke å holde posisjonen så lenge, er ikke løypa problemet: det er den spesifikke forberedelsen din.

U-svingene: gratis sekunder eller unødvendig risiko

Løypa har et par svært trange U-svinger. Her taper du sekunder, og verre: du risikerer å gå for langt inn. Riktig sekvens er: brems før, sving bredt-trangt-bredt, akselerer progressivt uten wattspikes. Hver akselerasjon på 500+ watt etter en U-sving er glykogen du kommer til å savne ved km 15 på halvmaratonen.

Bruk første runde til å memorere hvor U-svingene er, hvor trange de er og hvordan asfalten er ut av svingen. På andre runde tar du dem med selvtillit og vinner tid uten å risikere noe. Hør på marshalene: de står der for å vise deg nøyaktig snupunkt.

Anbefalt trening: legg inn 6-8 komplette U-svinger (nedbremsing, trang sving, sittende akselerasjon) i langturene for å automatisere bevegelsen.

Kneika og andre runde

Det er en liten kneik som virker som ingenting første gang og svir andre gang. Regelen: ta den på flyt første runde, med lett gir andre runde. Det er ikke stedet å vinne løpet, men det er et sted du kan tape det ved å samle opp unødvendig slitasje.

Vind: historisk lite, men ikke null

Historiske data viser generelt lite vind, men den kan ta seg opp mot slutten av etappen. Det betyr at andre runde kan bli tregere enn den første med samme watt. Ikke la deg lure av farten: har du lagt pacingen på watt, hold deg til dem. Styrer du etter fart og vinden øker, ender du med å pushe for hardt akkurat når du skulle forberede deg på løpingen.

Gir og oppsett

Med denne høydeprofilen er valget enkelt: rent tempooppsett. Hjul med middels til høy profil gir mening, den historisk lave vinden straffer dem ikke, men følg med på værmeldingen for uka. Kassetten trenger ikke klatregir: maks 6,8 % håndteres med et hvilket som helst standardoppsett, bare du ikke kommer dit med et knallhardt gir på andre runde.

Beslutningen du må ta

Før løpet, skriv ned tre tall: watt-mål, watt-tak, watt for kneika. Løypa i Western Sydney er blant de raskeste i Oceania-kretsen, men farten skapes av disiplinen din, ikke av høydeprofilen. Den som kommer til T2 med friske bein på denne løypa, løper fort. Den som kommer dit med 10 watt for mye fra første runde, går på matstasjonene. Velg på forhånd hvem av de to du vil være.