180 km mot passatvinden: slik takler du sykkeletappen på Lanzarote

Sykkeletappen på fulldistansen på Lanzarote er grunnen til at løpet har det ryktet det har. Det er ikke bakkene: 2.500 høydemeter på 180 km er mindre enn i andre alpine løp. Det er vinden. Konstant passatvind på 30 til 50 km/t, på en vulkansk øy uten trær, uten skygge og uten ly. Flere race reports og løypeguider sier det tydelig: vinden endrer løpets karakter fra time til time.

Løypa i segmenter

Det er bare én runde, og det betyr noe: du får ingen andre passering til å rette opp feil.

• Fra Puerto del Carmen vestover: du følger kanten av lavafeltene ved Timanfaya. Kupert terreng, ofte med medvind eller sidevind. Det er her mange presser for hardt.
• Femés: den første ordentlige stigningen. Kort, men fungerer som termometer: hvis du allerede her ligger over terskel, har du startet feil.
• Nordover, Tabayesco: lang og trøkkbar stigning, men eksponert.
• Strekningen Haría – Mirador del Río: det hardeste punktet i løypa ifølge løypekart og guider. Du klatrer til det høyeste punktet, over 400 m, ofte i motvind. Her blir watt ikke til fart, og hodet gir seg før beina.
• Returen: fra Teguise og Yaiza mot Puerto del Carmen, vanligvis med gunstigere vind. Her kan du hente tilbake tid, hvis du fortsatt har bein.

Vinden er den virkelige tekniske utfordringen

Problemet er ikke bare motvinden: det er de stadige skiftene mellom medvind, sidevind og motvind. Med sidevindkast på 40-50 km/t blir et høyt felghjul et ror ute av kontroll. Løypeguider og rapporter fra utøvere er samstemte: hjul med middels profil (maks 40-50 mm), ingen skivehjul. Også valget mellom TT og landeveissykkel bør gjøres på dette grunnlaget: hvis du ikke er trygg i aero-posisjon i sidevind, er en landeveissykkel med bøyler et legitimt valg.

Utveksling: lett. Stigningene i nord med motvind kjøres på tråkkfrekvens, ikke rå kraft. En kassett på 11-32 eller lignende er ikke for nybegynnere, det er for folk som har vært her før.

Pacing: konkrete tall

Regelen fra løypekortet er enkel og skal tas bokstavelig: 70-75 % av FTP i den første tredjedelen, når vinden hjelper og veien flyter. Den klassiske feilen er å kjøre de første 60 km med drømmesnitt og så sprekke mellom Haría og Mirador. Medvinden gir deg gratis fart: den trenger du ikke betale for i watt. Spar wattene til motvindsstrekningene, der hver watt er verdt mer.

For å orientere deg på tidene: en avslappet finisher fullfører sykkelen rundt 7:30, en sub 12 på 6:25, en sub 11 på 5:50, den som sikter på slot rundt 5:25. Sammenlign med dine egne referanser fra lignende løyper og legg til margin: her er snittiden høyere enn i nesten alle andre europeiske fulldistanser.

Varme og væske på sykkelen

Over 25 °C allerede midt på formiddagen, null skygge, tørr luft som tørker svetten før du kjenner den. Dehydrering på sykkelen betaler du for på maratonen. Planlegg flaskene etter matstasjonene, ikke etter tørsten, og kom til T2 med en blære som fortsatt fungerer.

Hva du bør gjøre frem til mai

1. Oppsøk vinden: bruk dine mest eksponerte ruter på langturene, med strekninger i motvind og sidevind, gjerne med konkurransehjulene. 2. Test utstyret: en rask utforkjøring med sidevindkast forteller deg med én gang om hjulene du har valgt er de riktige. 3. Øv på pacing: en simulering på 4-5 timer på 70-75 % av FTP med progressiv avslutning gjenskaper logikken i løpet. 4. Bestem utvekslingen nå, ikke i girskiftsonen: hvis du kommer til Mirador med 39x28 som letteste gir, kommer du til å huske det lenge.