Maraton på Lanzarote: flat på papiret, brutal på kroppen

Etter 180 km med vind og stigninger virker maratonen på Lanzarote som en gave: flat, langs sjøen, med heiarop hele veien. Ikke la deg lure. Det er her regningen for sykkelen og varmen kommer, og den som har bommet på pacing eller væskeinntak oppdager det på runde to.

Løypa: tre runder tur-retur

Du løper langs strandpromenaden i Puerto del Carmen, på en praktisk talt flat trasé. Første runde er den lengste og går helt mot Playa Honda og Arrecife; de neste rundene snur tidligere. Tre passeringer på samme strekke betyr to ting:

• Du ser alltid folk: heiarop hele veien, andre utøvere, familien din hvert 30.-40. minutt. Psykologisk er det en av de mest håndterbare maratonene på kretsen.
• Ingen overraskelser: etter første runde kjenner du hver meter. Bruk det til å planlegge hvor du skal senke farten ved matstasjonene og hvor du skal gi på.

Matstasjoner hver 2.-3. km. Det er tett, og det skal utnyttes: på Lanzarote er det å hoppe over en matstasjon for å spare 20 sekunder den raskeste måten å tape tjue minutter senere.

Fienden: tørr varme og null skygge

Lufttemperatur mellom 22 og 30 °C, sterk sol, nesten ingen skygge. Varmen på Lanzarote er tørr: svetten fordamper umiddelbart, og følelsen av varmestress kommer senere enn den faktiske dehydreringen. Løpsguidene understreker dette: aktiv nedkjøling er ikke valgfritt.

Konkret strategi, som skal testes på trening og ikke improviseres på løpsdagen:

• Is ved hver matstasjon: i capsen, i trisuiten, i hånda.
• Vann på kroppen, ikke bare i munnen: hode, nakke, lår.
• Lys caps og briller: gjenskinnet fra havet og asfalten er konstant.
• Natrium: når svetten fordamper med en gang, er det lett å undervurdere hvor mye du mister.

Pacing etter målsetting

Referansene fra løpsinfoen: 5:10 på maraton for en trygg finisher (14:20 totalt), 4:10 for sub 12, 3:50 for sub 11, 3:25 for den som sikter på slot. Legg merke til mønsteret: på Lanzarote er løpstidene tregere enn andre steder for samme utøver, fordi du kommer mer tappet fra sykkelen og løper i varmen.

Praktisk regel: de første 10 km skal løpes i målfart pluss 10-15 sekunder per kilometer, ikke i målfart. Hvis du føler deg bra ved 25 km, har du all tid i verden til å hente det inn. Starter du i tabellfart som om du var fersk, kommer veggen tidligere og hardere.

Avslutningen: solnedgang og midnatt

Mange fullfører i solnedgangen, med siste finisher like før midnatt: total tidsgrense er 17 timer. Når sola går ned, blir forholdene merkbart bedre: sliter du i de varme timene, er målet å komme levende til kl. 19, ikke strålende til kl. 16. Mange race reports forteller om andre runder i overlevelsesmodus og tredje runder som gjenfødelse, nettopp på grunn av temperaturfallet.

Hva du bør gjøre herfra til mai

1. Minst tre langturer i varmen før løpet: i de varmeste timene av dagen, med full nedkjølingsstrategi. 2. Test is på trening: hvor du legger den, hvor lenge den varer, hvordan magen din reagerer på kaldt vann under belastning. 3. Simuler degradert fart: en langtur med de første 10 km i tilbakeholdt fart og avslutning på følelse lærer deg tålmodigheten som trengs her. 4. Skriftlig plan B: hvis målfarten ikke holder på første runde, hva er overlevelsesfarten som likevel får deg til mål? Å bestemme det på forhånd er lett, å bestemme det ved 28 km er det ikke.