AI-sammendrag med kilder · 4 min · utgave 2027
Sykkeletappen på Honu: 827 høydemeter som føles som det dobbelte
Falskt flatt, sidevind i kast og torner langs veikanten: slik takler du de 90 km på Queen Ka`ahumanu Highway opp til Hawi.
Løypa kort fortalt
90,1 km med start fra Kohala Coast, ut på Queen Ka`ahumanu Highway til Hawi og tilbake. Det er den nordlige halvdelen av sykkelløypa i Ironman-VM: samme asfalt, samme vind, samme svarte lava langs veien. Offisielt er det 827 høydemeter, et tall som ikke skremmer noen på papiret. Ikke stol på tallet.
Strukturen er enkel: en lang falsk flate i stigning på 1-3 % i cirka 18 km mot Hawi, med brattest punkt på 5,6 % over en kort strekning, deretter mye flatt og utforkjøring på vei tilbake. Den detaljerte høydeprofilen finner du på PJAMM; den offisielle traseen ligger på Ironmans løypeside.
Den virkelige motstanderen: vinden
Vinden er grunnen til at dette rittet nevnes på forumene blant de tøffeste 70.3-løpene i USA. Mot Hawi må du regne med motvind og sidevind i kast. På returen blir det cross-tailwind i utforkjøringen: raskt, men ikke avslappende. Flere race reports på Slowtwitch forteller at de som klarte å ligge stabilt i aeroposisjon håndterte det bra; de som reiste seg ved hvert vindkast tapte minutter og fokus.
Hva du bør gjøre i praksis:
- Hjul: er du usikker på høyprofilfelger i crosswind, velg mellomprofil. Et vindkast på 40+ km/t i utforkjøring er ikke tidspunktet for å teste grensene dine.
- Posisjon: tren på å holde aeroposisjon i sidevind, ikke bare på watt. Hendene stødig på bøylene, avslappede skuldre.
- Test: kjør minst 2-3 langturer i vindfulle forhold før løpet. Hvis det ikke blåser der du bor, vurder en rekognoseringstur på stedet dagene før.
Pacing: den falske flaten er en felle
Falsk flate med motvind mot Hawi frister til å presse for hardt: farten er lav, egoet protesterer, og wattene stiger uten at du merker det. Det er dagens dyreste feil. Den raske returen gir deg tid nesten gratis; løpingen i varmen tilgir derimot ikke den som har brukt for mye.
Praktisk regel: sett et watt-tak (eller tak på opplevd anstrengelse) for strekningen mot Hawi og hold det selv når du ruller i 22 km/t. Tidene her er generelt tregere enn på løyper med mer stigning: topp-10 % i 2019 fullførte løpet på 5:24, cirka 20-35 minutter tregere enn sammenlignbare løp som St. George. Planlegg splittene deretter: 3:05 er et solid middels mål, 2:45 er allerede en rask sykkeletappe på denne løypa.
Punkteringer: en reell risiko
Rapportene melder om mange punkteringer på grunn av torner langs veikanten, også under rekognoseringsturer. Sjekkliste:
- Nye dekk eller dekk i topp stand, ikke slitte dekk "som holder uansett".
- Guffe hvis du kjører tubeless, ellers to reserveslanger og CO2.
- Under løpet: ikke kutt svingene mot kanten og hold deg på asfalten, alltid.
Utveksling og utstyr
Med maks stigning på 5,6 % over en kort strekning trenger du ikke klatreutveksling: en compact med 28 bak er mer enn nok for alle. Resten handler om aerodynamikk og stabilitet. Full aeroflaske ved start og en seriøs væskeplan: varmen begynner på sykkelen, ikke i T2.
Avgjørelsen du må ta
Før løpet, skriv ned svart på hvitt: watt-mål mot Hawi, watt-mål på returen, hjulprofil basert på hvor trygg du er i crosswind. Hvis vinden er sterkere enn forventet på løpsdagen, kutt målet med 3-5 % og aksepter den tregere splitten. Her vinner du ikke løpet på sykkelen: du overlever godt for å løpe godt.